Med kaffe og kvikklunsj

Godt nyttår!

2012-01-01T11:28:00.000-08:00

Etter en fin skitur i ca ti minusgrader under en klar stjernehimmel, kom jeg fram til en varm og god hytte i Straumsbukta. Det brant livlig i peisen, og med vin og stearinlys hadde velkomstkomiteen ordnet god stemning, og gjordt alt klart for årets nyttårsslag i kunnskapsspillet "Bessevisser" Velkomstkommiteen besto av Emmy, Stian, Jarle og Ida.

Det ble en jevn match som endte med en knepen seier til herrelaget... Gratulerer!

Takk for turen! Og godt nytt år!

Sommer på Skamtind

2011-06-30T12:44:00.000-07:00

Plutselig kom sommern til Tromsø! Det er på tide med en tur på min favorittsommertopp Skamtind. Jeg og Emmy pakker telt og primus, og setter kursen mot Rekvika.

Det ligger fortsatt litt snø på toppen, men skogen er irrgrønn og det lukter hærlig lyng!

Rekvika, med Brosmetind i bakgrunnen

Sessøya

Siste bit før toppen. Emmy og Dexter er klar for litt klyving.

Hollendaren

Tromtind

Avslapping i "sofaen"

Ersfjorden

Middag i Rekvika

Luftetur på Nordtinden

2011-06-19T12:39:00.000-07:00

Det er sommer, sol og fridag. Jeg og Dexter må ut og lufte oss litt, og vi har veldig lyst til å komme oss opp på en liten topp. Mona og Viggo (en pensjonert flat) har lyst å bli med, og vi bestemmer oss for å ta oss en luftetur på Nordtinden i Skulsfjord.

Veien går midt mellom grønne enger og bjørketrær. Det vekker barndomsminner. Mona syns det minner om England :)

En 11-åring og en 3-åring. Hvem er hvem...?

På toppen :)

Takk for en trivelig luftetur! Neste stopp - utepils på Skarven :)

Store Hollendaren - en liten smak av sommer, og et stort dryss med pudder

2011-05-07T18:06:00.001-07:00

Er det egentlig mulig å kjøre pudder i mai? Jeg må inrømme at jeg var en smule skeptisk da en lege på joben hadde rapportert om store mengder kald løssnø på Holmbukttind. Og det etter at sola hadde stått og steikt på toppene i flere dager. Kunne det være sant, eller hadde han misforstått helt hva puddesnø egentlig er...? Vi måtte opp på Store Hollendaren og sjekke!

Dagen starta med sol fra blå himmel, og ikke en sky i sikte! Både jeg og Dexter smiler fra øre til øre :)

Emmy og Karoline

Grøtfjord

Etter å ha gått en stund i skyggen med knasende skare under skia, kommer vi opp i sola. Underlaget blir straks mye mykere, og etter å ha pådratt meg skrubbsår på begge underarmene, kommer nå smilet fram igjen.

Vi ser toppen!

Appelsinpause :)

Hmmm... Hvor skal vi kjøre ned?

Jeg er ikke sliten! Jeg bare myse mot sola...

Nesten oppe. Hærlig utsikt!

Brettet til Karoline, og Karoline posserer på toppen

Ersfjorden

Storstolpan

Emmy og jeg nyter vår obligatoriske topp-kaffekopp:)

Det er faktisk mulig... å kjøre pudder i mai! Fortsatt skeptisk? Her er beviset...

Rema 1000

2011-05-07T17:59:00.001-07:00

Den her uka har jeg og Dexter hatt selskap av Boerboelen Rush mens matmor og matfar er sørpå. Og siden vi er så heldige å få låne hytta, har det blitt et par turer på Ringvassøya. Etter
å ha bladd litt i toppturboka til Karoline, sløva litt i sofaen og kikka på været gjennom vinduet, fant vi ut at vi skulle prøve oss på en kveldstur på "Rema 1000".

Rush vet vel ikke helt hva det er han er dratt med på...

Utsikt mot Ullstind og lyngen

Vi ser toppen!

Finværet slo til, og vi er enige om at det var en god idè å komme seg ut av sofaen

Vi stopper 150 meter under toppen. Det siste henget er er veldig bratt, og jeg er helt tom for krefter. Men jeg skal på toppen en annen gang!

Men før vi kjører ned igjen skal det tas litt bilder...

"white out" i Andersdalen

2011-05-07T17:51:00.001-07:00

Stålkanter og hund har vel aldri vært noen bra kombinasjon, og denne vinteren var det Dexter sin tur å være uheldig. Med ni sting i foten, bandasje og "lampeskjerm" fikk han forbud mot å være med på tur til såret hadde grodd skikkelig. Etter ca tre uker så det endelig ut til å komme seg , og både jeg og Dexter begynte å bli rimelig lei av å holde oss i ro... Nå ville vi på en skikkelig tur!

Karoline og Ove hadde også lyst på topptur, så jeg tenkte jeg skulle vise de et av mine favorittfjell, Gorzelvtind. Skyene lå som et tjukt teppe over toppene da vi starta, men vi hadde god tro på at det skulle bli sol på toppen. Jeg hadde jo tross alt skrytt av utsikten hele veien...!

Opp gjennom skogen. Snøen er våt og tung, og det kjennes i beina.

Karoline brygger på forkjølelse, men biter tenna sammen...

Skarp og Dexter

Vi er over skoggrensen. Det virker som det begynner å lette...

...Oj! Hvor ble det av sikten?

Vi går og går... uten å se annet enn hvitt...

... og plutselig er vi på toppen!

Vi ser lite til den berømte utsikten, men det letter nok til at vi prøver oss på nedfarten

Er det ikke noe som heter å legge seg i svingen...?

Sugeføre og tett skog... utfordrende!

Bart, eller...

monoøyebryn...?

Tror det her bildet taler for seg selv... :)

Soooool på Skittentind =)

2011-04-19T08:13:00.000-07:00

Det er nesten så jeg ikke tror mine egne øyne når jeg kikker ut av vinduet på soverommet... Sola skinner og det er ikke en sky å se!! Jeg har helt glemt at det gjør vondt i kroppen å stå opp tidlig, jeg hopper ut av senga og inn i skibuksa, setter på kaffen og smører meg to skiver med Nugatti! :) I dag blir det tur, og det er påskevær!!

Nemo henger i vinduet og smiler i bilen til Stian på veg til Kattfjoreidet

Stian smiler også :)

Marte i full konsentrasjon med fellepåsetting

Aron har mekka solbriller

På vei over vannet. Snøen ser utrolig fin ut!

Emmy og Johan

Durmålstinden

Marte posserer foran Jæveltanna

Skittentind bada i sol :)

Vi tar en pause ved den store steinen, og konstanterer at vi har for mye klær på oss

Lurer på om Marte tror at bananen er en mikrofon...?

Ingen påsketur uten Kvikk-Lunsj :)

Den siste kneika før toppen

Marte klar for nedkjøring

Torunn

Jiiihaaaa!! =)

Marte i fint driv

Nede igjen. Tromsøs kuleste bil, Marte sin Sunny California skal ta oss hjem

Litt farge har vi nok fått i dag... kanskje vi begynner å ligne litt på den her... :)

Øyeblikk...

2011-04-17T12:27:00.000-07:00

Til tross for at vintersessongen i år har vært prega av mye vind og gråvær, og ytterst få dager med sol og pudder... har jeg fått lufta skia et par ganger og fått oppleve noen hærlige øyeblikk mellom de fine Tromsø-fjella som jeg er så glad i :) Her kommer noen smakebiter...

Bentsjordtind i Malangen. Jeg drømmer stadig om en vårtur dit...

Matpause på Lille Blåmann

Aud og Sjakk gjør seg klar for nedkjøring

Tromsdalstind

Emmy leker seg på sine nye rando-ski :)

Randi og Emmy nyter livet

Offpistkjøring i Kroken. Sjekk stilen!

Store Blåmann dukker fram midt i skyene

Rødtind

Sooooool! :)

Dexter er kjekk å ha på transportetapper når man kjører brett

Niinjaaa!

Sol over Håkøya

Hærlig pudder i skogen på Finnlandsfjellet

Jeg drømmer fortsatt litt om Bentsjordtind

Full fres i lysløypa i Tromsdalen

Langrennski kan være gøy det også! Ikke sant Emmy? ;)

Isfisketur til Fjellfroskvannet

2011-04-10T08:50:00.000-07:00

I anledning Anne sin 30 års-dag, kjøpte Borgar rett og slett Tromsø-biletter i bursdagsgave, og siden Anne som seg hør og bør fikk velge hva helga skulle brukes til, gikk turen til favoritthytta Elvestua ved Fjellfrøs- (eller fjellfrosk) vannet.

Hvem har lengst tunge?

Hyttekos

Fin ørret til bursdagsbarnet :)

Ove har de kuleste skia!

Skarp

Karoline i full konsentrasjon...

...og det ga resultater! En fin røye

Anne nyter sola mens Karoline og Ove øser is...

Skarp holder varmen i fjellduken

Fangsten dokumenteres

Takk for turen! :)

Mørketidstur Fagerfjell

2010-11-29T04:18:00.000-08:00

Klokka er nesten ti en søndag morgen i slutten av november, nattemørket har såvidt begynt å slippe taket og temperaturmåleren på bilen viser minus 14! Vi spør oss selv hvorfor i all verden vi gjør dette frivillig, men gnir likevel søvnen ut av øynene, drar lua godt nedover ørene og spenner på oss ski og truger. Stian, Karoline og jeg er på vei til Fagerfjell og sesongens første topptur!

Utsikt over Ramfjorden i det berømte magiske novemberlyset

Kulda biter i kinnene når vi går ut av bilen, men snøen ser veldig fin ut og jeg kjenner at det sitrer i kroppen. Vi gleder oss :)

Til tross for bitende kulde, tar det ikke lang tid før vi får varmen i oss, og vi må stoppe for en teknisk hvil.

Karoline på vei oppover gjennom bjørkeskogen

Fotopause :)

Chai-pause :)

Etter å ha funnet ut at formen ikke lenger er den samme som sist jeg var på topptur... kom vi oss til slutt opp til toppvarden (som av en eller annen merkelig grunn ikke er på toppen...) Bare noen få meter igjen :)

Vi fikk et lite glimt av sola (Stian tror i alle fall at han så den...)før den forsvant bak toppene i det fjerne.

Dexter aner at morroa snart begynner...

...og må holdes igjen før vi starter nedkjøringen.

Wiiiiii! For et hærlig føre! :)

Men melkesyra i låra gjør seg fort gjeldende... Det har tydeligvis skjedd noe med lårmusklaturen også siden forrige topptur... Vi må ta en del pauser på nedkjøringen også.

Nede igjen ved bilen. Til tross for en del hekting av votter i tett granskog... ser det ut som Karoline var fornøyd med turen :)

Vi var alle enige om at det hadde vært en fin tur! :) Nå er det bare hjem å trene lårmuskler...

Takk for turen folkens!

Sommerferie!

2010-07-20T11:55:00.000-07:00

Endelig sommerferie! :)

Jeg pakker bilen til taket med alt jeg har av friluftsutsyr, fyller tanken og setter kursen mot Sverige. Neste stopp er Åkermark der jeg skal plukke opp Emmy, og så bærer det videre på roadtrip i Norge! Det er klart for fire hærlige uker med ekstremsport, heftige fjelltopper, pannekaker på primus, klatring, gjedder, frosker, mygg, sure sokker, backgammon-turneringer, forfriskende bad i brevann..., sløving i lyngen, stå-på-hode-trening, sol, regn og mye mer...

Gjeddefiske i Åkermark

Jeg fikk mitt første møte med en vaskekte nord-svensk gjedde...

og så fikk jeg møte Jerker...

en skikkelig go-gutt :)

De søte små her måtte jo også få litt kos :)

Den her gampen var visst helt vill og gal... de påstod at han var norsk...

En svensk Gråtass

Emmy var gira på å prøve de nye kilene sine, så vi dro ut for å klatre litt. Aron sikrer...

mens Emmy leder opp Tommys avskjed... hmm mistenkelig navn

På vei mot Norge. Emmy prøver fiskelykken

Landskamp i Backgammon på kjøkkenet i Framfjorden. Emmy har rimelig høy selvtillit etter en knepen seier mot meg, og prøver seg nå mot storebror Sindre...

Sindre jobber, mens jeg følger med med et kritisk blikk...

Det ble til slutt en fin teltplass

Backgammon-turneringen fortsetter i fjæra

Litt stå-på-hode-trening på Vikafjellet

Oooops!

Ekstremsportveko på Voss

Dexter syns det var litt rart at det kom dalende ned folk fra lufta hele tiden...

Morgenstemning utafor teltet

Randolf i seriøs rafting-samtale med Emmy

Rafting-konkuranse

Klart for ny Backgammon-turnering...

Oj da! Vi pakka sammen teltet og satte kursen mot Jotunheimen...

Pakking på Turtagrø. I grunn et mysterium åssen vi fikk plass til alt det der...

Jeg mekker nødpose i tilfelle lavt blodsukker... Erfaringsmessig kan det være lurt å unngå...

Første etappe...

opp på Fanaråken (2069 m.o.h.)

Endelig! Vi ser hytta på toppen!

Middag!

Vi har spist, fått i oss varmen og slått av en prat med vertskapet på hytta. Sekken min er nå 4 pølser lettere :), og vi fortsetter ned mot Keiserpasset for å finne en teltplass for natta.

På en fjellhylle litt neafor toppen finner vi en lite gressflekk - perfekt!

Blåbærsuppe med mandel...ett eller annet (noe svenskt)

Sokkene mine fikk ikke lov til å være inne i teltet...

Etter en noe kald natt, våkna vi til strålende sol og en fantastisk utsikt mot de snødekte Skagastølstindane:)

Teletubby:)

Hærlig morgenstund:)

Treningen viser resultater!

Vi tester selvutløseren

Vi fortsetter ned mot Keiserpasset og Gjertvassdalen

Pannekakelunsj!

Pannekakelykke!

Dexter tar seg en powernap

Skogadalsbøen.

Kjøttsuppe og bulgur

Dexter har kreppa håret og pynta seg med lav :)

Lavt-blodsukker-situasjon! Nødposen funker ikke... Jeg må ha mat! Det blir en feltrasjon i ekte militærstil

Utsikt mot Midtmaradalen

Emmy får innføring i norsk kultur, og lærer seg raskt navna på " De fire store", medlemmene av kongefamilien og ikke minst nasjonalsangen:)

En bitteliten frosk!

Og en feit frosk!

Vi traff en to år gammel turgåer som allerede har lært seg hva som er viktig å ha med i sekken!

Vettisfossen. Norges høyeste fossefall!

Tilbake til Skogadalsbøen. Det er på tide med et bad (etter en uke i telt...) Vi finner en fin pool i elva og hopper uti! Iskaldt, men utrolig hærlig!!

Vi må ha påfyll av proviant! Trøndersodd, sure sild og godt og blandet - mmmmm!

Kaffekjele med et ekte MacGyver-lokk!

Badehunden Dexter tar seg en svømmetur med kløv og det hele...

Tilbake ved foten av Fanaråken

Tilbake til start. Vi bevilger oss en bedre middag på Turtagrø før vi setter kursen østover igjen. Neste stopp er Oslo og verdens beste hjemmelaga Sushi hos Astrid og Rune:)

Kveldsdukkert i Oslofjorden. En perfekt avslutning på en hærlig sommerferie!

Vårinnspurt

2010-05-28T11:38:00.000-07:00

Slush, skjærgårdsidyll og marsmellows i midnattsol :)

Det er midten av mai, det har bare så vidt gått opp for meg at vintersessongen er over... og plutselig er det sommer! Gradestokken viser 20 grader, og bladene på bjørka skyter ut i rekordfart! Skal jeg få med meg en siste topptur på ski, så må det gjøres nå!
For å være sikker på å få mest mulig ut av helga, pakkes bilen med både klatreutsyr, ski og kajakk. Det er klart for et par hærlige dager i sommervarme på Kvaløya :)

Skittentind 14. mai - årets siste topptur på ski

På vei opp over skoggrensa - Goretexen må vel sies å være noe overflødig...

Jæveltanna

Karoline i kjent possitur :)

Utsikt fra toppen

Vindstille og stekende sol på toppen. Dette er lykke!

Klatring på Brensholmen

Vi steker pannekaker...

...med blåbær - mmmmm :)

Summerparty på Sommarøy

Håja - med Sommarøy i framgrunnen

Hvit sand, sol og turkist vann - Hvem trenger syden egentlig??

Selv måkene på Sommarøy er fine!

Karoline planlegger neste tur

Backgammon i midnattsol :)

Middag

Samtale over grilla marsmellows i midnattsol

Midnattsola er tilbake! Nå er det sommer!

Sol, smågodt og toppakrobatikk

2010-04-17T16:27:00.000-07:00

En dag igjen av førpåskeferien min. Jeg kikker ut av soveromsvinduet på morningen, og er plutselig lys våken. For et knallvær! Sola er allerede høyt på himmelen, og det er ikke en sky å se:) De siste dagene med vind og lite snø har etterlatt seg en del avblåste fjellsider på kvaløya, så Stian, Karin og jeg blir enige om å prøve oss på den litt mindre værutsatte Gorzelvtind i Andersdalen. En kollega av Karin blir også med, og bare for å skape litt ekstra forvirring er ho også svensk og heter Karin. For å gjøre det litt enklere må kallenavn fra barndommen hentes fram. Jeg, Stian, Kajan og Kakan er klar for tur!

Kajan med lue og solbriller fra Bali :)

Kakan med brosjan sine alpinstøvler i str 44. Litt tungt var det nok, men med et par ekstra raggsokker og positiv innstilling går det meste :)

Andersdalen

Vi stopper litt under toppen, og Stian bygger sofa :)

Laaang lunsj med både smågodt og appelsin. Livet er hærlig!

Dexter lurer på om ikke han skal få noe godt også...

Nesten på toppen

Det er klart for hoppebilde. Kakan, Stian og Kajan tar sats...

Fin landing :)

Vi varmer opp...

... og hopp!!

Ullstind

2010-04-17T14:06:00.000-07:00

Etter en liten førpåskeferie hjemme hos familien sørpå, hadde jeg et par dager fri før det bar tilbake på jobb. Påskeværet hadde allerede meldt sin ankomst, med sol fra blå himmmel og et par plussgrader. Det kunne rett og slett ikke passa bedre! Det måtte jo bli topptur!:) Lisa og Stian syntes heller ikke det var en dum idè, så vi pakka bilen og satte kursen mot Ullstind (1093 m.o.h.)helt nord på fastlandet.

Lisa med Lyngsalpene i bakgrunnen

På toppen. Utsikt mot Ullsfjorden og Jegervasstindane i Lyngen

Ringvassøya

Fastlandet

Stian får skyss med Dexter over det flate partiet på veg ned mot skogen...

Det går så det suser!:)

Takk for turen!

Potetgull og Banos i Tamokdalen

2010-04-16T17:15:00.000-07:00

Enkelte skal ha det til at det visstnok kan være lurt å kjøre litt i preparert bakke i løpet av en vintersessong, bare for å få trent litt teknikk... Det høres jo utvilsomt fornuftig ut, men jeg har aldri vært noen ivrig tilhenger av skitrekk og kommer vel kanskje ikke til å bli det heller... Likevel ble jeg overtalt til å være med til Målselv Fjellandsby en helg i slutten av mars. Lørdagen testa vi ut bakken, og spiste smågodt som Karoline hadde inportert i store mengder fra Sverige:) På søndagen pakka vi dagstursekkene, og tenkte vi skulle ta oss en liten topptur i Tamokdalen på vei hjem til Tromsø. Etter en kikk på kartet, bestemte vi oss for å teste ut Sjufjellet (1085 m.o.h.) Det er ikke til å legge skjul på at jeg gleda meg villt til å få litt årntli`løssnø under skia!

Vi lader opp til topptur med en skikkelig kraftfrokost. 80 talls-slageren Banos må testes som nistepålegg, og så får svenskene våre et kurs i å pakke brødskiver inn i matpapir :)

Karin brygger på forkjølelse, og installerer seg like godt i sola ved parkeringen.

På vei oppover på silkeføre :)

Karoline med det fotogene snowboardet sitt

Utsikt over på andre siden av Tamokdalen.

Har vi mer potetgull? Ja, det har vi faktisk... i massevis! :-)

Til tross for et skikkelig energi-kick etter potetgullet, nådde vi ikke toppen denne gangen. Det begynte å blåse, og sikten ble dårligere. Men vi fikk en fin nedkjøring likevel, og brødskivene med Banos spiste vi i bilen på vei hjem :)

Fagerfjell

2010-04-08T20:21:00.000-07:00

Etter en hærlig dag med pudderkjøring i Andersdalen og hjemmelaga pizza hos Marte, følte vi rett og slett for å slå ut håret skikkelig! Så etter at beina hadde fått hvilt seg noen timer, dro vi en tur til byen, kjøpte biletter til Ska Patrol og dansa reggae ut i de små timer...
Dagen etter bevilga vi oss noen timer ekstra søvn, og fant ut at vi skulle ta en litt lettere tur i dag. Vi fant ut at Fagerfjell skulle være overkommelig, så vi tok med oss de fargerike :) skia våre og dro avgårde til Ramfjorden.

På veien dukka Hamperokken fram fra skyene. Den får vente til sommeren for min del...

Stian og Dexter som vanlig i tet oppover.

Marte prøver å få orden på trådene...

På toppen dukker Hamperokken fram igjen. Fortsatt like heftig!

Marte, Stian og Aron nyter øyeblikket:)

Og så, etter en lang og god lunsj... endelig tid for nedkjøringen! Jiihaaa!!

Og så inn i skogen...

... ikke alltid like enkelt

men noen har mer kontroll enn andre...

Bildene i dette innlegget er tatt av Rolf Andreas Olsen

Snøbasing på Gorzelvtind

2010-04-08T14:32:00.000-07:00

Det er midt i mars, snøen har lava ned i store mengder de siste dagene, det er lørdag og jeg har fri! Det er ingen tvil, det må bli topptur! Og jeg er ikke den eneste som har tenkt tanken... Randolph vet om en topp innerst i Andersdalen som skal være veldig fin og som ikke har altfor bratte hellinger. Vi fyller et par biler med turglade folk, og setter kursen mot Gorzelvtind (1072 m.o.h.).

Winterwonderland

Pass opp for treras!

Stian er fornøyd:)

Oops! Ser ut som noen har blitt duppa i snøen...

Noen pønsker på hevn...

Ojojoj!

Aron med extreme-briller og extreme-votter

Siste meterne før toppen. Stian nyter utsikten.

Lunsj på toppen.

Stian poserer med termosen til Marte:)

"The Swedish Snow Snake"

Adrenalinet koker! Vi er klar for nedkjøring i massevis av pudder!

Marte har fått dreisen på nyskia!

Emmy - the real "Surfer-Girl"

Jiiihaaaa!!

Hvis man ikke faller litt, så gutser man ikke nok har jeg hørt...

Takk for en kjempefin tur, folkens!

Storgalten, Lyngen

2010-04-02T08:47:00.000-07:00

"Kirsti, ska vi inte åka til Lyngen?" For en gangs skyld har jeg og Emmy fri på samme dag, og vi diskuterer hvor vi skal dra på tur. Det slår meg at jeg aldri har vært i Lyngen på ski, og vi blir enige om at det er det på tide å gjøre noe med!
Aron er heller ikke vanskelig å be når det blir snakk om skikjøring i Lyngsalpene:) Vi pakker bilen og kjører avgårde fra Tromsø før sola har rukket å stå opp. Målet er den 1219 meter høye Storgalten i Nord-Lenangen.

På Breivikeidet ligger morgentåka som et tjukt teppe på fjorden, og sola begynner å kikke fram over fjelltoppene.

Mens vi venter på ferga blir det tid til litt fotografering.

Det ser nesten magisk ut når ferga kommer sigende ut av tåka

Etter ca tre kvarters kjøring fra Svensby, kommer vi til Nord-Lenangen. Toppene ser innbydenede ut, og været er ikke så værst det heller...

En liten surfebølge på stranda. Kunne vært morro, men vi skal stå på ski!

Aron prøver å få med alle på bilde, men alle er ikke helt med...

Vi er over skoggrensen, og det begynner å bli veldig fin utsikt!

Under det tynne laget med nysnø er det hardt og isete. Vi strever en del for å få feste, men det går oppover...

Etter mye strev kommer vi oss opp den første ryggen. Vi graver oss sitteplass og inntar lunsjen. Litt gymnastikk må til for å holde varmen:) Etter en kjapp vurdering innser vi at vi ikke når toppen. Det er for mye stein og is.

Aron og Dexter gjør sitt beste for å tine opp noen frosne tær...

På grunn av det isete underlaget er vi en smule skeptiske til nedkjøringen, men det viser seg å ikke være så farlig som vi hadde trodd, og skogskjøringen var kjempeartig!:)

Vel nede igjen etter en finfin topptur i Lyngen. Nå gleder vi oss til kaffe og vafler på ferga:)

Svenskelunsj på Middagstind

2010-03-30T11:16:00.000-07:00

Til tross for at kalenderen fortsatt viste februar, var det nærmest påskestemning på Kattfjordeidet da vi en lørdag morgen spente på oss skia, og begynte å traske oppover mot den drøye 1000 meter høye Middagstind. Sola smilte til oss fra en knallblå himmel, og vi var godt utstyrt med både appelsin og kvikklunsj:) Siden vi hadde med oss en vaskekte svenske, hadde vi dessuten en god unnskyldning til å ta oss en skikkelig lang lunsjpause. Det var rett og slett duka for svenskelunsj på toppen!

Meg med den karakteristiske Jæveltanna i bakgrunnen.

Aron og Marte

Vi skuer mot toppen, og nedkjøringen diskuteres

På vei opp mot foten av Middagstind, er det et ganske langt flatt parti med et par vann.

Stian er klar for de siste 600 høydemeterne.

På nytt et klassisk peke-med-skistaven-bilde:)

Stian

Marte

Ninja!

Dexter på toppen

Utsikten er upåklagelig! Og det er i tillegg helt vindstille på toppen. Vi graver oss en sofa (!) og gjør alvor av planen om lang lunsj.

Aron

Rolf "Surfergirl"

Gode og mette, og med et par solfregner i ansiktet, spenner vi på oss skia. Vi er klare for nedkjøringen.

Føret var kanskje en smule hardt, men vi hadde det morro likevel:)

En fornøyd skikjører i kveldssol

Nesten nede igjen. Sola kaster sine siste stråler over fjelltoppene, og farger himmelen rosa. Det er nærmest magisk. Vi tar oss ned gjennom den lave bjørkeskogen i hærlig pudder.

Nå venter en saftig hamburger på Kvaløysletta:) Det har vi fortjent!

Noen av bildene i dette innlegget er tatt av Rolf Andreas Olsen, og Aron Johansson

Storsteinnestind

2010-03-27T15:55:00.000-07:00

Etter en hærlig bursdagstur på Buren, og en koselig kveld med vin og gode venner, er det ikke til å komme fra at man dagen etter kjente seg en anelse tung både i hodet og beina. Men silkeføret hadde gitt mersmak, og vi var gira på en ny topp! Karoline og Rolf hang seg på, og vi satte kursen mot Kattfjoreidet Målet var Storsteinnestind (1017m.o.h.).

Nede på Kattfjordeidet krøyp temperaturen ned mot 15 grader, det beit godt i kinna, og vi gleda oss til å komme opp i sola.

Aron speider... eller muligens filosoferer...

Dexter i full fart, som vanlig

Vi har kommet over skoggrensen, og dagens første solstråler streifer skituppene:)

Vi nærmer oss toppen. Nedkjøringen ser veldig fin ut!

Dexter fikk seg et par nye venner på veien:)

Karoline på toppryggen

Det blåser friskt på toppen, så vi bestemmer oss for å ta lunsjen litt lenger ned.

Nesten på toppen. Vinden er iskald, men Karoline vet å pakke seg godt inn.

Aron på toppen. Ersfjorden i bakgrunnen.

Tromsdalstind

Aron i fint driv:)

Karoline er fornøyd med føret og nybrettet:)

Vi er nede i skyggesiden av Storsteinnestind, kulda biter og noen ser ut som Michelin-menn:)
Takk for turen, folkens!

Bildene i dette innlegget er tatt av Rolf Andreas Olsen

Bursdag på Buren

2010-03-06T02:57:00.000-08:00

Som noen av dere sikkert har merket, så har Kvikklunsj-Kirsti vært i mørketidsdvale et halvt års tid. I November-desember var jeg riktignok en tur i Indonesia og koste meg med sol og surfing, men ellers har det blitt sørgelig lite turer på meg i de mørkeste vintermånedene.

Dette måtte jeg jo gjøre noe med, så da sola dukka fram igjen i slutten av januar invisterte jeg rett og slett i nye telemarkski, og så var det bare å vente på skiføre... Det tok sin tid, og abstinenesene ble nesten uutholdelige! Men da snøfillene for alvor begynte å dale ned i litt ut i ferbuar og lagde hærlige myke snøfelt i fjellsidene, gikk abstinenesene fort over i ren lykkerus:) Endelig kunne jeg ta med meg skia ut, i stedet for å gå forbi de i gangen hver dag...

Årets toptursessong ble faktisk invia på bursdagen min, med en solskinnstur på Buren. Etter å ha blitt overraska med sang og kake på senga, kjørte jeg og Aron utover på Kvaløya med et stort smil om munnen og en sitrende forventning i hele kroppen.

Aron og Dexter ved foten av Buren

Glitrende snø, og ikke en sky på himmelen

Den siste kneika før toppen

Ersfjorden

På toppen! Det er på tide med solbærtoddy og muffins. Og så en skvett kaffe og litt kvikk-lunsj, selvfølgelig:)

Et av nabofjellene. Litt usikker på hvilket...

Hamperokken i det fjerne

På toppen møtte vi en fyr som hadde tenkt å fly ned igjen! Vi, for vår del var veldig fornøyd med å beholde bakkekontakten, og suse nedover i hærlig løssnø:)

Appelsinpikene på Vasstind

2009-10-08T14:31:00.000-07:00

Allerede for et par uker siden meldte vinteren sin ankomst og pynta toppene på de høstkledde fjellene med et hærlig melisdryss:) Riktignok litt lite grunnlag til å stå på ski, men mer enn nok til masse barnslig utfoldelse. Emmy, Andreas og jeg hoppa i bilen og satte kursen mot Vasstind (910 m.o.h.). Med et par appelsiner i sekken hadde Emmy en plan om å gi de obligatoriske hoppebildene på toppen en ny dimensjon...

Kattfjordeidet i sprakende høstfarger.

Si appelsiiiiin!

Vi har kommet over skoggrensa, og skimter Sommarøy ute i havgapet

Pust i bakken

Andreas nyter utsikten

Det er ikke alle som klarer å la være å ta med seg jobben hjem...

Tåka ligger som et tjukt teppe rundt toppen, men det går jo ikke an å snu enda! Hvem vet, kanskje den letter...?

Vinterens kunstverk

Nesten på toppen... i løpet av noen sekunder forsvinner tåka, og Sommarøy kommer til syne

Emmy på toppvarden

Smil til kamera!

Brrrrr!

Nesten nede igjen. Kaffepause i øsende regn:)

Våte til skinnet, og med et fornøyd smil om munnen. Takk for turen!

Fårikål og andejakt på Elvestua

2009-09-22T12:10:00.000-07:00

Det er ikke mange jeg kjenner som er så glade i naturen her oppe i nord som de blide sørlendingene Anne og Borgar. I løpet av årene jeg har vært så heldig å være en del av deres omgangskrets, har vi dratt på mage turer sammen og fått delt utrolig mange fine naturopplevelser. Den sitrende spenningen ved å smyge seg gjennom et bjørkekratt med lada hagle, de frosne fingrene som ivrig haler opp en ørret av hullet i isen, knitringen i bålet, lukten av svidde pølser og bålkaffe, samt en fullstappa Ford Fiesta er bare noen av minnene. Da Anne og Borgar, som nå har trekt sørover igjen, valgte å dra på bryllupsreise til Tromsø, er det vel ikke til å legge skjul på at jeg gleda meg som en liten unge:) Etter en helg med by-aktiviteter, pakka vi bilen og satte kursen mot Elvestua i indre Troms. I sekken hadde vi et par kilo lammekjøtt, to kålhoder, hagle og fiskestang.

Fårikålmiddag. Det er vel få ting som slår det!

Borgar hadde oppdaga noen ender nede på vannet ved hytta, og var veldig ivrig på å teste min vannapporterende fuglehund... Så, mens Rune, Rannveig og Alvilde holdt seg i trygg avstand på land...

...rodde Anne, Borgar, Dexter og meg på andejakt

Dexter er klar til å hoppe i vannet når som helst... Men endene lurte oss, og vannapportøren fikk nøye seg med pinner.

Siden andejakta var lite innbringende, tok vi oss heller en tur til Fjellfroskvannet.

Her jakta vi med kamera i steden, og Borgar lærte villig bort sine kunnskaper på området.

Gutta boys spiser Smash:)

Rannveig har funnet sopp!

Vi fant en bok i en postkasse, og den måtte vi selvsagt skrive i.

Etter nok en trivelig hyttetur på Elvestua, var det på tide å vende nesa hjemover igjen. Anne og Borgar skulle fortsette bryllupsreisen til Arnøya, og vi andre skulle tilbake til hverdagslivet i Tromsø. Men først, kaffe på Nordkjosbotn:) Takk for turen!

Alvildes første telttur

2009-08-30T12:06:00.000-07:00

Lille Alvilde har nå rukket å bli åtte uker gammel, og som datter av selveste "fjellmannen", var det vel bare rett og rimelig at hun forrige helg ble puttet i babybjørnen og introdusert for det gode teltliv:) Rannveig hadde lenge snakket om at hun hadde lyst å gå på Skamtind, og det er vel ikke til å legge skjul på at nettopp den er en av mine favoritt-topper. Jeg var derfor så heldig at jeg ble leid inn som "lokal"-guide, mens Rune tok ansvar som hjemmeværende ved teltplassen i Rekvika.

Topptursekken er pakka, og vi er klare for oppstigningen.

Alvilde sitter trygt og godt på pappas bryst, klar for sin første overnatting i telt.

Storstolpan.

Sessøya og Håja

"Der er den! Den fotogene steinen!" Vi er jo nødt å stoppe og knipse et par bilder

Snart oppe. En siste pust i bakken før sluttspurten

Dexter nyter utsikten på toppen.

Ersfjorden - alltid like vakker

Kaffe er livet!

Rannveig har besteget toppen, og er veldig fornøyd:)

....men hvordan kommer man seg egentlig ned her?

På dager som det her har man egentlig ikke lyst å gå ned igjen

Leirplassen i Rekvika. Nå er det på tide å grille pølser! Men hvor er egentlig pølsene...? Det viser seg at noen har glemt hovedingrediensen til middagen. Heldigvis har vi mye tilbehør... og når man tenker etter så er jo ikke pølser så veldig sundt heller;)

Rosa er kult!!:)

Alvilde er klar for natta.

"Fjellmannen" i solnedgang

Morgenstund

Rune fikser bål...

...mens jeg fikser frokost

Nyplukka blåbær, pannekaker og kaffe - en perfekt start på dagen:)

Alvilde har fått smaken på det gode teltliv, og smiler fra øre til øre:)

På loffen i Lofoten

2009-08-01T15:21:00.000-07:00

Helt siden jeg flytta til Nord-Norge har jeg hatt en drøm om å dra til Lofoten. Den ville naturen, med spisse fjell som så og si stikker opp av havet, sjarmerende fiskevær, og små hvite sandstrender har fasinert meg. Jeg må inrømme at jeg ofte med en smule missunnelse har snakket med folk som skal "hejm tel Lofoten". Derfor bestemte jeg meg for at denne sommeren skulle jeg gjøre noe med det. Så da snøen var i ferd med å forsvinne, og jeg begynte å tenke på andre ting enn ski, ringte jeg Karoline og spurte om ho ville være med til Lofoten i sommer. Det ville ho, og dermed var det duka for en ekte sommeropplevelse blant fjell og tørrfisk ut mot havgapet.

Svolvær

Da vi kjørte fra tromsø, hadde vi ikke noe mer detaljert plan for ferien enn å gå på mange topper og se mest mulig av Lofoten. Første stopp var Svolvær, der vi slo leir på første og beste campingplass. Etter en nærmere kikk på kartet fant vi ut at våre nærmeste naboer var fjellene Fløya og Blåtind, og ikke minst den karakteristiske Svolvær-geita. Etter å ha spist litt vannmelon:), ble vi enige om å prøve oss på Blåtind (toppen til venstre) neste dag.

Etter en lang dag i bilen, var det ikke bare Dexter som trengte å røre på beina. Vi tok oss en sykkeltur ut fra Svolvær for å se oss omkring.

På vei opp til Blåtind (621 m.o.h.).

Toppryggen.

Karoline nyter utsikten...

...mens jeg tester balansen

I en "sofa" av lyng og med kaffekoppen i hånda er det vanskelig å ikke smile:)

Svolvær - Lofotens hovedstad

Kalle

Omtrent midt mellom Kabelvåg og Henningsvær ligger Kalle, et området med små lyngdekte odder og en stor hvit sandstrand ved foten av den mektige Vågakallen (942 m.o.h.). Her slo vi opp teltet på en liten knaus ved vannkanten.

Pannekaker med blåbær til middag:)

Klokka er 6 om morgenen, og varmen i teltet er uutholdelig. Vi legger oss ut og sover noen timer i sola.

Med kaffe og Reiseradio`n strakte frokosten seg ofte over flere timer. En aldri så liten nap på svaberget var heller ikke å forakte.

Tørrfiskhjell, eller tørkestativ som enkelte søringer vil kalle det...

Ørntind og Varden

Fra Kabelvåg førte en skogsvei oss raskt med sykkel til foten av Ørntindaksla. Første stopp var Ørntiden (492 m.o.h.) der vi spiste lunsj.

Skal vi gå på Småtindan eller Varden...? Videre fra Ørntinden var mulighetene mange.

Nede igjen fra Ørntinden, på vei mot Varden.

På toppen av Varden (700 m.o.h.).

Utsikt mot Kabelvåg.

Etter et par dager på tur var lukten av sure sokker og våt hund såpass fremtredende...(!) at vi så oss nødt til å gå til innkjøp av en Wunderbaum. Den var overraskende effektiv, og resten av turen kunne vi nyte lukten av "ny bil".

Rundfjellet

Noen kilometer nord for Svolvær ligger Rundfjellet (803 m.o.h.). Vi parkerte bilen ved enden av Storvatnet, og begynte på den drøye bakken opp Kudalsheia.

Den første motbakken er undagjort, og vi ser toppen.

Mot toppen ligger det fortsatt en del snø igjen, til Dexters store fornøyelse:)

En liten varde på en stor stein.

På vei opp til toppen møtte vi en ekte indianer med ørnefjær på hodet:)

Endelig når vi toppen. Varden får en god klem:)

Til tross for noe grått vær, får vi en følelse av å se til verdens ende!

Henningsvær

På vei ned igjen fra Rundfjellet begynte det å høljeregne, vi ble gjennomvåte og det så ikke ut til at det hadde tenkt å gi seg med det første, så vi bestemte oss for å droppe teltet og tilbringe den neste natta under tak. I Henningsvær var det fullt på alle overnattingsstedene, men i garderoben til Tørrfiskeksportør Johs. H. Giæver fikk vi husly. Fornøyde over å få tørka klærne våre, og tatt oss en dusj, bestemte vi oss for å sjekke ut livet på klatrekafèen.

"En ekte lofottorsk jeg er, for jeg er født i Henningsvær, faderullandei, faderullandei, faderullandullandei!" I havna i Henningsvær ble en gammel barnesang henta fram fra hukommelsen, og fortsatte å surre rundt i hodet mitt i mange dager...

Matmora

Ikke bare et artig navn, men dette fjellet helt nord på Ausvågøy skulle også være en lett topp i et nydelig terreng. Vi starta å gå litt utpå dagen, og tåka lå som et tjukt teppe over tretoppene. Vi kryssa fingrene for at tåka skulle forsvinne, og begynte på den ganske bratte stigninga opp mot Rangeldalen.

Etter ca 200 høydemeter kom vi over tåketeppet, og et nydelig landskap kom til syne med spisse topper stikkende opp av den tjukke tåka.

Etter å ha rota oss litt bort, og gått halvveis opp på feil topp, fant vi endelig ruta opp til Matmora.

Hvis noen lurte så er det ikke uten grunn at bloggen min heter det den heter...:)

Jeg dokumenterer at vi til slutt fant rett topp!

På vei ned igjen er tåka i ferd med å forsvinne.

Unstad

For de som liker å kaste seg ut i de skummende bølgene rundt Lofoten kun iført våtdrakt og med et surfebrett under armen, er Unstad et populært tilholdssted. Stranda ligger på nordsiden av Vesvågøya, og kunne vel ved første øyekast like gjerne vært lokalisert et sted i Middelhavet. Den hvite sanden strekker seg i et brett belte omgitt av bratte klipper, og det klare turkise vannet innbyr virkelig til bading. Temperaturen i vannet kunne imidlertid med fordel vært et par hakk høyere...

Dexter har som vanlig ingen ting å utsette på badetemperaturen...

Og etter badet hører det med å rulle seg i sanden

Kaldt vann til tross, det her ser jo helt fantastisk ut!!

Himmeltinden

Etter en lang frokost på stranda der vi hadde sittet og sett på bølgene og gjennomført et kort studie i surfeteknikk, bestemte vi oss for å få en litt bedre oversikt over området vi befannt oss i. Med sine 930 høydemeter tenkte vi at Himmeltinden måtte være et brukbart utkikkspunkt, så vi snørte fjellskoa og traska avgårde i den steikende sommersola.

Himmeltinden, den høyeste toppen midt i bildet.

På veien opp var det visst fare for både det ene og det andre...

Etter en kort anmarsj, bar det rett oppover. Høydemeterne gikk fort unda, og vi fikk etterhvert en fantastisk utsikt.

Den første stigninga er unnagjort, og et aldri så lite hopp er på sin plass:)

Fjellklatrersauer.

På toppen. Balansen må testes igjen...

Nusfjord

Nusfjord ligger gjemt midt mellom noen bratte fjell på Flakstadøya, og er kjent som Norges best bevarte fiskevær. Det måtte vi jo ta en kikk på.

Breiflabb. Ikke så veldig fin å se på.. men veldig god å spise!

Reine

På vei vestover til Å, stoppa vi i Reine og spiste breiflabb og røye.

Helt vest i Lofoten ligger fiskeværet Å. I tillegg til tørrfiskmuseum har det lille samfunnet en koselig landhandel og et bakeri med en kjempesvær steinovn og vanvittig gode kanelboller:) Vi tok oss en tur innover langs Ågvatnet, og opp på en liten topp der vi traff en hel gjeng med franske stavvadrere.

Værøy

Fra Moskeneshavn tok vi ferga ut til Verøy, som ligger midt mellom fastlandet og Røst. Målet vårt var først og fremst å besøke den bittelille sjokoladefabrikken her ute. Etter litt leting fant vi den ved foten av noen bratte fjell med en fantastisk utsikt mot havet. Inne i butikken lukta det himmelsk. Vi handla en stor pose med sjokolade, og dro ned til stranda for å smake. I infobrosjyren som vi fikk med stod det at vi skulle øve oss på å si: "Æ ælske sjokoladen fra Lofoten Sjokolade!" Det gjorde vi, med ekte innlevelse:)

Stranda ved sjokoladefabrikken.

En lokal rallykjører...

Innimellom sjokoladen, spiste vi vannmelon:)

På stranda fant vi en fin buldrestein.

Dexter posserer.

Karoline kaster ball og Dexter spurter etter.

Fra Værøy tok vi ferga tilbake til Moskenes, og deretter til Bodø. Lofotenferien var over for denne gang, men det er definitivt ikke siste gang. Kanskje jeg drar tilbake med surfebrett neste sommer...

I midnattsolas paradis

2009-07-15T12:25:00.000-07:00

Med et høytrykk liggende over Tromsø de siste dagene, har jeg virkelig fått en smakebit av nord-norsk sommer. Jeg har måtta sett meg nødt til å eksponere verden for mine bleke legger, og faktisk også gått så langt som å hoppe i havet. Været skulle visstnok holde seg over helga, og jeg hadde fri! Det var ingen tvil, jeg måtte på tur! Det var bare en ting... fredag morgen oppdaga jeg nemlig en mystisk gul prikk i halsen. Sikre kilder ville ha det til at det var en streptokokk, og slike skal man visstnok ikke tulle med... Google kunne informere om at i denne situasjonen ville hvile og avlastnig være fornuftig. Hmm... men man kan jo ikke alltid være så fornuftig...

Da vi var på Breidtinden forrige tirsdag hadde jeg og Emmy sett oss ut en perfekt leirplass ved i en liten bukt rette nedenfor Skamtind. Med bratt og ulendt terreng rundt neset, ville det beste framkomsmiddelet uten tvil være kajakk. Vi gleda oss til å komme ut på fjorden, men først skulle vi en liten tur på Skamtind. Jessika, som er på en ukes ferie i Tromsø, heiv seg også med.

Grøtfjorden på vei ut til Rekvika.

Ved foten av Skamtind.

Rekvika

Drikkepause.

Fotosession ved den fotogene steinen.

" Ta to skritt til Jessika, så får du utsikt!" Et gledeshyl farer gjennom luften. Jessika er i ekstase. Og enda er vi ikke helt på toppen...

Emmy lettere henslengt på "sofaen" med sin kjære peppermakrell:)

Dexter syns det er litt langt ned.

"Falketind-buddies" På toppen traff vi Fredrik og et par kompiser

Vår lille hvite sandstrand sett fra toppen av Skamtind.

Sandstranda i Rekvika innbyr til bading, og nåde den som er sist i vannet...

Vannet er blikkstille og lyset er nærmest magisk når vi padler innover Ersfjorden. Brosmetind i bakgrunnen.

Skamtind i kveldssola.

Sessøya med Håja bak. Vinterens prosjekt, og Emmys store drøm - med kajakk og ski til Håja virker slettes ikke umulig:)

Dexter starta med å springe på land, men syns etterhvert at det er ganske greit å sitte i kokpiten med meg.

Det er helt stille på fjorden. Plutselig hører jeg en intens overdøvende lyd, og skjønner ingenting. "Hva er den lyden?". Emmy rekker ikke å svare før regnet høljer ned. Tørrdrakt er en fin oppfinnelse:)

I den lille bukta får vi selskap av et reinsdyr som tilsynelatende tror det er en hest... Plutselig begynner det å galloppere rundt på stranda. Emmy er tydelig skeptisk og spør med en undrende rynke i panna: "Varfør heter det ren-styr?"...

Emmy nyter livet:)

Jeg leser om min helt, seriemorderen Dexter Morgan. Hunden Dexter slapper av (noe som forøvrig er et sjeldent syn...)

På vei tilbake til Rekvika. Dexter insisterer på å svømme...

... men det blir for tøft for han.

Da vi kom i land i Rekvika, var den opprinnelige planen å gå på Tromtind. Men siden energinivået var på bunn og det lada opp til tordenvær, bestemte vi oss rett og slett for å dra hjem og se på film. Da vi nærma oss Tromsø igjen sprakk skyene opp, og vi ble enige om at det var en dårlig idè å gå inn. Vi bestemte oss derfor for å spise middag i fjære på Håkøya, og bare slappe av... Men tror du ikke at mens vi satt der i sola, mette og gode etter et skikkelig kraftmåltid, så titta Store Blåmann (1044 m.o.h.) fram fra en sky. "Ska vi inte gå på Blåmann?", spør Emmy. Og dermed var det gjort...

Ruta opp lå i skygge, men det var vinstille og perfekt temperatur.

Fortsatt en del snø igjen.

Nok en fotogen stein. Denne ligger i tillegg og vipper. Lurer på hvem som har lagt den der...

På toppen. Klokka er tolv og sola kikker fram under en makrellsky. Vi prøver å få mest mulig ut av et nesten dødt kamera-batteri.

Nedturen er drøy, det verker i låra, og når vi kommer ned igjen til bilen er jeg helt tom for krefter. Vi fyrer opp primusen og koker oss en kaffekopp før vi slår opp teltet. Sola er på vei opp igjen, og det ser ut til å bli nok en fin sommerdag.

Breidtinden

2009-07-08T10:49:00.000-07:00

Etter noen dager med lavt skydekke og temperaturer som ikke har så mye med sommer å gjøre..., våkna jeg tirsdag 7. juli med sola kikkende inn vinduet. Det så ut til å bli en kjempefin dag! Emmy har endelig kommet tilbake fra ferie:), og vi hadde snakka om å ta en tur på Breidtinden (843 m.o.h.) ytterst i Kattfjorden. Line ble også med, og etter at jeg var ferdig på jobb kjørte vi avgårde utover på Kvaløya. På veien stoppa vi og kjøpte jordbær:) og vi så virkelig fram til å komme oss ut på tur!

Vi kjørte til enden av veien på Vasstrand, et utrolig idyllisk sted med små hvitmalte hus og naust omgitt av frodige blomsterenger. Stien førte oss gjennom et lite parti med skog før vi kom opp til et stort åpent myrområde omgitt av spisse fjell og med en utrolig fin utsikt mot Sommarøy.

Stappen, et artig fjell som etter min mening så mest ut som en gelètopp.

Dexter koser seg i sitt rette element:)

Etter å ha krangla oss gjennom noen krattklynger, var det deilig å komme over på stein... og stigningen begynte for alvor.

Ersfjorden. Skamtind viser seg virkelig fra sin beste side!

Line på toppen!

Kaffepause:) Klokka er ni på kvelden, men ingen av oss har noe særlig lyst å gå ned igjen.

Håja, alltid like fotogen!

Nede igjen på sletta

Emmy og Line drømmer seg bort i de utrolig vakre omgivelsene. Og for å si det som Line: " Hadde æ vært ælg så hadde æ villa bodd hær!"

Gledeshopp på Vasstind

2009-06-24T13:01:00.000-07:00

Siden det nå begynner å bli nokså glissent med snø på fjellene, syntes jeg det var på tide å teste ut vinterens favoritt-topp med fjellsko på beina. Etter å ha kikka ut på godværet gjennom vinduet på jobb hele dagen, var jeg klokka fem over tre veldig klar for tur! Jeg plukka opp Anna og Anna på veien og kjørte mot Lauklineset på Kvaløya. Målet vårt var Vasstind (910 m.o.h.)

Turen begynte med bratt skogsterreng. Men en veldig fin sti gjorde oppturen helt overkommelig.

Høydemeterne gikk fort unna, og vi var snart over skoggrensen.

Toppryggen. Fin fin!

Sommarøya. Vi ble fullstendig trollbundet av det magiske lyset.

En fornøyd toppturgjeng:)

Dexter elsker snø!

Tradisjonen tro må det et gledeshopp eller to til når man er på toppen av Vasstind!:)

Tellting, tåke og svindyr pesto

2009-06-14T12:07:00.000-07:00

Lørdag ettermiddag (13.juni) dro Silje, Karsten, Dexter og jeg utover på Kvaløya. Planen var avslapping i Rekvika på kvelden og så Skamtind på søndagen. Meterologisk institutt lovte regn, men vi var optimistiske, og hadde med både solbriller og badetøy:) På vegen tok vi en liten svipp innom Jekta for å handle mat. "Det her er den beste! Den må vi ha!" Karsten virka overbevisende da han putta et pesto-glass i handlekurven. Etter en nærmere kikk på kvitteringa ble jeg og Silje enige om at den pestoen virkelig burde være god...!

Leirplassen vår i Rekvika

Silje og Dexter løser verdensproblemer

Pestoen til Karsten var virkelig god:)

Søndag morgen våkna jeg av at regndråpene tromma på teltduken, og da jeg kikka ut lå tåka som et tjukt teppe nedover fjellsidene. Siden jeg og Silje har fomla rundt i tåka på Skamtind før, fant vi ut at vi skulle finne på noe annet denne gangen.

Vi bestemte oss for å ta en tur på Brosmetind (525 m.o.h.) som ligger på andre siden av Rekvika. Det var en fin tur, selv om utsikten kunne vært bedre...

På toppen. Karsten sjekker mobildekningen mens Silje flyr:)

Nordtinden

2009-06-10T10:39:00.000-07:00

Etter en lang arbeidshelg med tråkking i sykehuskorridorer, var jeg på tirsdag veldig ivrig på å komme meg på fjelltur. Traff en kollega i garderoben som nettopp hadde vært på Nordtinden, og var helt i fyr å flamme! Skulle visstnok være en fantastisk utsikt der oppe. Jeg ble overbevist, fikk med meg Anna og dro avgårde. Nordtinden (640 m.o.h.) ligger midt mellom Skulsfjord og Kvaløyvågen på Kvaløya. Det lå med andre ord til rette for en tur i idylliske omgivelser, og med utsikt mot havet:)

Vi begynte å gå på en koselig kjerrevei med små bjørkeklynger og grønne jorder på begge sider. Det lukta nypløyd jord og hestemøkk, og det klukka livlig i en liten bekk ved veien. Gode minner fra bardommen min dukka opp, og jeg kjente faktisk at jeg følte meg hjemme:) Fra kjerreveien gikk vi over på en sti, og fulgte ryggen opp mot toppen.

Dexter fant en snøflekk, og lykken var fullkommen!

Vi trodde en stund dette var Håja, men etter en kikk på kartet viste det seg å være en annen øy... Men den var et fint fotomotiv likevel.

På toppen! Ersfjordtraversen i bakgrunnen.

Hollendaren til høgre i bildet. Ingen tvil om at det fortsatt er mye snø der. Kanskje skisesongen ikke er helt avslutta likevel...

Kveldssol på Skamtind

2009-05-31T16:02:00.000-07:00

Da Astrid slapp ut av eksamenslokalet den 19. mai, ble vi enige om å ta oss en fjelltur i kveldssola. Astrid trengte frisk luft, og jeg var gira på årets første topptur uten ski! Etter å ha gjort litt reasearch på føreforholdene, fallt valget på Skamtind (884 m.o.h.) - en utrolig fin topp helt ytterst i Ersfjorden.

Rekvika og Brosmetind (516 m.o.h.)

Det var fortsatt et lite parti med snø igjen rett før toppen.

Den siste kneika opp mot toppen

Dexter nyter utsikten. Storstolpan i bakgrunnen.

På toppen! Skulle egentlig hatt med champagne, men vi er enige om at kaffe er minst like bra:)

Utsikt mot Ersfjordbotn, Storstolpan og Hollendaren

SessøyaPå vei ned igjen gikk sola ned i havet. En perfekt avslutning på en finfin kveldstopptur:)

Hipp hurra for Hollendaren!

2009-05-14T12:44:00.000-07:00

For de av oss som foretrekker å putte det norske flagget i sekken og bestige en snødekt topp på 17. mai i stedet for å traske rundt i byen i bunad, er Hollendaren (1017 m.o.h.) et populært alternativ. Men siden nasjonaldagen i år kom midt i min nattevaktshelg, tok jeg rett og slett med meg to svensker (!) og forskjøv turen til helga før. Etter å ha padla tilbake til Ersfjordbotn lørdag 9. mai, tok jeg og Emmy en svipp innom Tromsø og henta Sven, før vi kjørte ut til Tromvika på Kvaløya. Planen var egentlig å klatre litt i kveldssola, men da vi kom fram ble vi ganske fort enige om å bare slappe av ved bålet med en flaske vin:)

Bålkaffe i solnedgang

"Go`mårrån! Det er jettefint væder, og klockan er jettemycke!" Morgenfuglen Emmy prøver febrilsk å vekke meg og Sven, men responsen er heller dårlig... Det må sterkere virkemidler til, tenker hun og slepper Dexter inn i teltet. Det funker bra! Hele teltet begynner å riste, og det varer ikke lenge før vi kryper ut, klare for tur.

Jeg fester fellene etter beste evne med sportstape (fellelim og våt vårsnø er ingen god kombinasjon...), mens Sven slår av en prat med en lokal seljeger.

Ved parkeringsplassen ser vi noen gærninger som klatrer opp i en vanvittig bratt renne. Sven mener det skal gå fint å følge etter de, men jeg setter ned foten, og vi bestemmer oss for å gå en slakere rute.

Emmy i kjent stil med "amerikanske" solbriller og skia i x-formasjon.

Emmy tar en skikkelig alvorsprat med slangen på kamelback`en som lekker og spruter vann overalt, mens jeg og Sven får oss en god latter.

Trasèen vi valgte byr på variert og spennende terreng, og nedkjøringen ser lovende ut. Vi gleder oss!

Fellene er klissvåte, og midt i det bratteste henget løsner den ene... Her må det mer tape til!

Nesten på toppen. Supermannen Sven inrømmer at han er sliten!

Truende skyer kommer sigende mot toppen... "Det der er kun forbigående", sier jeg. De andre virker overbevist og vi trasker videre.

De siste meterne mot toppen. Adrenalinet koker...

Omgitt av ville fjell og med en fantastisk utsikt mot havet. Det er umulig å finne ord for å beskrive følelsen. Nasjonalismen tar overhånd og jeg synger en strofe av Norge i rødt hvitt og blått:)

Etter påfyll av banan, polarbrød og peanøttsmør er energinivået på topp igjen, og er vi klare for nedkjøringen. Slushèn spruter rundt skia, og melkesyra svir i beina. Dette er livet!!

Oj, oj oj!!

Det ble ikke noe klatring på oss denne dagen heller. Vi hadde vel strengt tatt ikke så my krefter igjen i beina... Vi tok oss en kaffekopp, pakka sammen, satte oss i bilen og vendte snuten mot Tromsø. Regndråpenene beygynte å tromme på frontruta - perfekt timing!

Ski og kajakk i Ersfjorden

2009-05-11T13:01:00.000-07:00

Til tross for noe dystre værutsikter for helgen, med både regn og flere sekundmeters vind, hadde jeg og Emmy et aldri så lite turplanleggingsmøte på jobben fredag formiddag. Vidar fra Havpadleklubben hadde en idè om å ta med skia i kajakken og gå på topptur i Ersfjorden. Dette var jo midt i blinken for oss, tenkte vi, så vi heiv oss med. Maja og Fredrik, som sjelden sier nei til en topptur, trengte ikke mer enn 15 minutters betenkningstid før de også sa ja til å være med. Etter litt koordinasjonsarbeid fra vaktrommet på avdelingen hadde vi ordna med mat og utstyr, og vi var klare for ekspedisjonen ersfjord sea & ski 2009.

Etter forrige helgs kombitur til Sommarøya følte vi oss allerede ganske rutinerte, og effektiviteten sto i høysetet da vi pakka ski, telt og kajakker i bilen. Skulle nesten ikke tro vi hadde gjordt annet:) Fornyde over at vi hverken hadde låst oss ute noe sted, glemt nøkler eller jakke, kjørte vi forventningsfulle avgårde mot Ersfjorden. At pakkingen likevel kanskje hadde foregått litt vell effektivt visste vi lite om...

Vel framme i Ersfjordbotn pakka vi kajakkene, og festa ski og staver på dekket. Da gikk det plutselig opp for meg at det var noe vesentlig som mangla i min kajakk... telemarkstøvlene! Klokka var allerede ganske mye, og det ville ta en time å dra hjem og hente de. Det var uaktuelt. Humøret sank betraktelig, og jeg var temmelig irritert på meg selv da jeg innså at turens høydepunkt hadde gått i vasken - jeg måtte droppe toppturen. Men mens jeg stod der og syntes synd på meg selv, hørte jeg Emmy prate med noen som var ute og raka i hagen, og før jeg visste ordet av det hadde jeg fått låne et par lærstøvler i akkurat min størrelse. At jeg ville ha mye mindre kontroll på skikjøringen tenkte jeg ikke så mye på. Jeg skulle på topptur, og ned kommer man seg jo alltids! Humøret var på topp igjen, og med kveldssola i ansiktet padla vi utover fjorden.

Vi padla et par km utover fjorden til en liten vik ved foten av Storsteinnestind. Her gikk vi i land, festa fellene på skia og labba i vei oppover lia. Sola hang nå lavt på himmelen, men vi var optimistiske og satsa på å få se solnedgangen fra toppen.

Det er vel bare å inrømme det... vinteren er på hell. Vi måtte over flere bare flekker på vei opp.

Nesten på toppen. Rekker vi det før sola går ned?

Ved midnatt stod vi på toppen av Storsteinnestind (1017 m.o.h.). Den rosa himmelen og sola som såvidt kikka opp over toppene på andre siden av Ersfjorden skapte en nesten magisk stemning. Det var så utrolig vakkert! Vi ble fullstendig trollbundne der vi stod, og det er ikke fritt for at det trilla en tåre eller to. Men selv om vi sikkert kunne stått der og nytt utsikten hele natta, var det ingen tvil om at det var på tide med litt mat og søvn. Og da jeg plutselig så tre oransje telt i fjellsiden ved siden av, og kunne konstantere at jeg hallusinerte, bestemte vi oss for å kjøre ned igjen og lage middag. Snøen var kjempefin, og vi fikk en hærlig nedkjøring. Stilen min var vel ikke den beste, men jeg kom meg ned og var veldig fornøyd med det:)

Stemningen ved bålet etter middag var upåklagelig:)

Men etterhvert seg trøttheten på...

Det var på tide å krype i teltet

Regnet og vinden som var meldt merka vi aldri noe til, og dagen etter spiste vi frokost på stranda i solskinnet.

Maja og Fredrik dro hjem igjen lørdag morgen, mens jeg, Emmy og Vidar bestemte oss for å ta en padletur lenger ut i fjorden. Med sol fra blå himmel og blikkstille vann var padleforholdene perfekte, og vi var enige om å aldri mer stole på yr.no...

Vinterkavallkade

2009-05-06T10:28:00.000-07:00

Denne vinteren har bydd på mye snø, mange fine toppturer og en god porsjon barnslig skiglede. Jeg vet ikke om det er helt sundt, men jeg må inrømme at det var med en smule vemod jeg, for en ukes tid siden måtte innse at vinteren var på hell. Kalenderen viste midten av mai... Høsten innebar store forandringer i livet mitt. Ikke bare måtte jeg innfinne meg med en brutal overgang til arbeidslivet, hvor jeg til tider følte meg fanget i et A4-liv. Jeg mistet også min trofaste turkompis gjennom 12 år, Akita. Jeg trodde en stund jeg aldri skulle komme over det, men da jeg dro til Oslo den 14. februar og hentet min nye hund Dexter, kjente jeg at livet begynte å smile til meg igjen. Sola hadde nå kommet tilbake til Tromsø, snøen dalte ned og det skulle vise seg å være starten på en hærlig topptursessong! Turene har ikke bare gitt meg masse overskudd, de har også gitt meg en god del blåmerker(...), mye telemarsktrening, nye venner og ikke minst mange gode minner. Jeg har forsøkt å lage et lite resymè fra vinteren, og lar for det meste bildene tale for seg selv.

Rødtind

Den knappe 500 meter høye knatten ligger ved Storelva på Kvaløya, og egner seg fint som vinterens første topp. Etter et noe labert aktivitetsnivå i mørketiden, er som regel ikke kondisen noe å skryte av, og Rødtind passer derfor perfekt!

Utsikt fra Rødtind mot Ersfjorden

Ikke alltid like god sikt... men igen vits å henge med nebbet fordet:)

Fagerfjell

Fagerfjell ligger i Ramfjorden, på baksiden av Tromsdalstind. Fjellet byr ikke bare på fine slake snøfelt og artig skogskjøring, men selve toppen har også en fantastisk utsikt mot Hamperokken.

Ramfjorden, på vei opp mot Fagerfjell

Hamperokken

Buren

Buren (802 m.o.h.) ligger i Ersfjordbotn, har kort anmarsj og passer bra som før/etter - jobb -tur. Personlig synes jeg man like gjerne kan bruke hele dagen, grave en sitteplass i snøen, skrelle en appelsin og nyte utsikten over fjorden:)

På vei opp - utsikt over Kaldfjord og Håkøya

Ciko på toppen. Hollendaren i bakgrunnen.

Ciko og Dexter posserer med svart/hvitt - funksjonen tilfeldigvis slått på...

Holmbukttind

Holmbukttind ruver 1668 m.o.h. og er fortoppen til Jiehkkevarri, det høyeste fjellet i Troms. Sammenlignet med 1000 meter-toppene på Kvaløya er Holmbukttind nokså krevende, og anbefales ikke hvis man brygger på forkjølelse...

En glad gjeng klar for tur. I bakgrunnen ses Blåisen.

Utsikt fra toppen

Lille Blåmann

Med sine 861 høydemetre blir Lille Blåmann beskrevet som en klassiker blant vinterfjellene på Kvaløya. Oppstigningen er forholdsvis slak, og ned igjen kan man velge mellom ulike ulike ruter som skulle passe for enhver smak. Personlig syns jeg renna i midten er den artigste:) I år har det i tillegg kommet ett nytt spenningsmoment på turene til Lille Blåmann. Det hele startet med et ganske så uskyldig kappløp fra det store furutreet i løypa ved Håkøybotn, og til bilen. Men det skulle vise seg at enkelte (les: Emmy) hadde et mye sterkere konkurranseinnstinkt enn jeg hadde regna med, og det hele utvikla seg, etter bare noen få meter, til blodig alvor... Her er det snakk om prestige, og det er bare å gi alt - koste hva det koste vil!

Toppvarden

Emmy har skjønt poenget!

Riksgrânsen

Den 26. mars pakka vi to biler stappfulle med ski og soveposer, og satte kursen mot Sverige. Målet var ikke først og fremst billig kjøtt og smågodt, men tre hele dager med sol, skikjøring og afterski:) Det ble en fantastisk helg, og vi dro hjem igjen blide og fornøyde med goggles-skille, støle lår, ganske mye billig kjøtt og en god del underskudd på søvn:)

Lunsj i soltrappa

For noen kan det kanskje virke litt rart å kjøre helt til Sverige for å kjøre i preparert bakke, og så likevel gå på topptur... Men det gjorde vi altså! Vi tok oss en daglig avstikker til Nordalsfjellet for å kjøre litt pudder:)

Etter å ha sittet i badstua en stund, er det nødvendig med litt avkjøling...

Etter tre dager i skibakken er jeg fullstendig kaputt!

Skittentind

Skittentind (991 m.o.h.) er kanskje det mest populære toppturmålet på Kattfjordeidet. Sammen med Storsteinnestind (1017) danner toppen grunnlaget for Skittentind Random, som arrangeres i mai hvert år. I tillegg til et stort snøfelt med akkurat passe helling, har Skittentind en luftig topp med en hærlig utsikt over Ersfjorden. Et perfekt sted å nyte kaffekoppen:)

Nærmere en halv meter pudder! Emmy i ekstase! Djeveltanna i bakgrunnen.

Klatretoppen på Skittentind

Toppfeltet

Tverrfjellet

Tverrfjellet (525 m.o.h.) er en liten sjarmerende topp like ved Middagstind på Kattfjordeidet. Første gang jeg var der, var en lørdag formiddag i mars. Det snødde ganske tett og sikten var ikke den beste, men jeg, Anna og Emmy hadde bestemt oss for at vi ville ta oss en liten topptur likevel. Anna hadde fått lånt seg Randonè-ski og traska i vei som en annen tråkkemaskin, med meg og Emmy på slep.

På toppen ble Anna sittende fast i bindingene, og vi hadde et svare strev med å få henne løs. Vi visste jo ikke hvordan man løser ut en randonè-binding! Etter å ha prøvd det meste, kom vi frem til at den eneste løsningen var å bruke rå makt... Det funka bra - Anna ble skutt ut av biningene som fra en katapult og landa på magen i snøen! Vi gravde oss en liten snøgrop, koste oss med kaffe og blåbærmuffins, og kjørte ned igjen i masse løssnø! Heldigvis slapp Anna å stå på biltaket på vei hjem - hun fikk til å løse ut bindingene:)

Kaffe og blåbærmuffins:)

Ullstind

Ca en times kjøretur nordover på fastlandet fra Tromsø ligger Ullstind (1078). Etter å ha kjempet seg opp to lange motbakker, har man en utrolig fin utsikt over fjellene på fastlandet, Lyngsalpene og Ringvassøya.

Når det er mange sekundmeters iskald motvind, er det ikke alltid like lett å smile til fotografen...

Vasstind

Vasstind (910 m.o.h.) ligger i Kattfjorden, og er nok den fineste toppen jeg har vært på i vinter. Toppen ligger helt ut mot havet, og byr på en fantastisk utsikt mot Håja og Sommarøy.

Væskebalansen er viktig!

Dexter og Emmy i gledesrus:)

Solbriller & svarte pølser

2009-05-03T15:05:00.000-07:00

Torsdagens tur på Tverrfjellet gav virkelig mersmak, så etter en kort svipp hjemmom for å tørke fellene og fylle på kaffetermosen tok jeg på lørdag med meg Karin og Lene til Kattfjordeidet. Siden vi hadde avtalt grilling i Grøtfjorden litt senere på dagen, la vi ikke opp til noen lang ekspedisjon, men var enige om at Tverrfjellet var akkurat passe. Sola var nå kommet tilbake etter en dag bak tunge regnskyer, og vi utsyrte oss med solbriller og labba i vei oppover mot toppen.

Lunsj på toppen. Med Karins kikkert kunne vi også følge med på tøffingene som deltok på Skittentind Rando.

I Grøtfjorden traff vi Rune og Rannveig pluss en hel gjeng med planleggingsstudenter. Vi lagde bål og grilla pølser til den store gullmedaljen! Karin som gjerne ville lære litt mer om norsk kultur lurte veldig på om det er typisk norsk å spise svarte pølser... Vi ble vel enige om at det er det! Og dessuten får man pene barn og fin sagnstemme:)

Hollenderen (tinden til høgre i bildet), et populært skifjell og ikke så værst fotomotiv heller!

Veni var også med, og det er vel ingen tvil om at hun koste seg:)

Bikini & tørrdrakt

2009-05-02T13:01:00.000-07:00

Etter et raskt blikk på værmeldingen for de to neste dagene, bestemte jeg og Emmy oss for å gjenta suksessen fra september, og starte 1.mai-helga med en padletur på Sommarøy. Men siden fjellsidene fortsatt er hvitkledde og vi helst vil ha med oss så mye som mulig på en gang, la vi inn en liten topptur på veien:) Vi pakka ski, telt og tørrdrakter i bilen, surra fast to kajakker på taket og satte kursen mot Kvaløya. Toppturvalget fallt på Tverrfjellet, den 525 meter

høye naboen til Middagstind og skittentind på Kattfjordeidet. Sola strålte fra knallblå himmel, og det er ikke til å legge skjul på at forventningene våre var skyhøye. Dexter var selfølgelig også med, og på haleføringen å dømme var nok hans forventinger minst like store som våre. Vi var klare for en hærlig dag med sol, snø og sjø:)

Våren var tydelig i anmarsj, og turen begynte med en telemarkstøvel full av vann...

Slak stigning på vei opp fra Kattfjordeidet

På toppen med utsikt over Kattfjorden

Hærlig nedkjøring! Ingen tvil om at det begynner å nærme seg sommertemperaturer:)

Med kroppen full av adrenalin og endorfiner etter en hærlig nedkjøring fra Tverrfjellet, satte vi oss i bilen og kjørte mot neste destinasjon: Sommarøy. Vi parkerte ved enden av veien på Hillesøy, og gikk oss en liten tur for å finne den perfekte teltplassen. Den fant vi! Med teltåpningen vendt ut mot havet hadde vi en fantastisk utsikt mot Håja, modellen til Ishavskatedralen.

Vi hadde fått lånt tørrdrakter av studentpadleklubben TRULLE http://www.trulle.no/, og Emmy var veldig klar for å øve på eskimorulle! PS. Kult image er viktig!!

Blikkstille vann, snødekte fjell, kajakk og kveldssol - Hva mer trenger man egentlig?:)

En liten del av begyggelsen på Sommarøy

En viktig forutsetning for å få en god start på dagen - bålkaffe!

Dagen etter hang det et grått skydekke over fjelltoppene, og det var regn i lufta da vi satte oss i kajakkene og padla ut mot Tussøya.

Noen ble mer slitne enn andre...

Mens andre forsatt var ivrig på eskimorulle...